Sommeren 2026 har i Trøndelag vært nesten fraværende. Både på innsida og utsida. Sommerkjolen henger ubrukt i skapet, ullgenseren har fått enda flere nupper. Likevel har det vært små glimt; noen kvelder i juli som bød på oppholds, nakne føtter i gress og blomster som trosset nedbør og kalde vindgufs, noen dager hvor linerla hoppet rundt i hagen og kvitret om kapp med gransangeren og svarttrosten, og sola snek seg forbi skylaget. Dager som preger malinga og gir kunstneren håp.
