Nytt hjem
Ferdig innramma maleri er nå kommet hjem til ny eier. WILD THING – akryl på papir, størrelse 30cm x 24cm.
Når sykdom og til slutt død kommer tettere på enn ellers, mister jeg orda mine. Det er ingenting jeg kan si eller gjøre for å stoppe det som skjer, men behovet er der like fullt. Da går jeg ned i format, og maler de ulike tankene som romsterer i hodet og følelsene som beveger seg i bølger gjennom kroppen. På den måten klarer jeg nesten å holde tritt med mitt eget øyeblikk.
Dette er på ingen måte triste bilder – de handler om de gode stundene, takknemlighet for å få være, og om menneskene som er igjen. Et av maleriene heter ‘Luisson’ og er en hyllest til to unge menn jeg liker ekstra godt.
Da er er vi i gang med å få maleriene opp på veggene. Ca 50 malerier skal plasseres rundt omkring på hotellet, og alle er til salgs. Ganske kult.
Hotell Koselig ligger på en høyde over Kyrksæterøra sentrum i Heim kommune, med utsikt over Hemnefjorden og fjellene rundt. Hotellet har 57 rom, møtelokaler, og en stilig lobby. Folka som jobber der er utrolig hyggelige, og atmosfæren på hotellet er virkelig koselig.
I år blir det hjemmelaga til de fleste. Temaet er sjø og nordlys. Koser meg mens jeg tenker på de som skal få et lite maleri på julaften.
Maler til en ny utstilling samtidig som jeg jobber med en kabaret. Ja, du leste riktig – en kabaret, med musikk og tekst og regi og alt mulig. En natt jeg lå våken dukka det opp en glimrende ide og nå har jeg fått med et stjernelag for å lage en kabaret basert på Jan Even Lians tekster. Mer info kommer når det nærmer seg premiere.
Holder på med litt ‘småtterier’ – disse bildene er malt på lerretsplater med akryl, selve maleriet er 25cm x 25 cm. Flere dukker etterhvert opp i menyen ‘Hotell Koselig’.
Som vanlig er vi litt treige med å feire, men den tiende bryllupsdagen 2.mai ble feira i dag med tatoveringer. Mythos i Trondheim er favorittstedet, og vi hadde en fantastisk fin opplevelse. Nå går vi for ti år til. Minst!
Utstillinga på Grønset gård trekker folk, og det er solgt en del bilder. Ekstra artig er det når folk legger igjen en hilsen i gjesteboka. Skulle egentlig ha litt ferie nå, men er blitt så gira at jeg nå har satt i gang flere prosjekter…..
Storebror ved favorittbildet.
Vernissagen overgikk alle forventninger. Finvær, masse trivelige folk, god mat og drikke, og underholdning i særklasse: Sølvi Weisi joika meg (!), Jan Even Lian holdt en imponerende tale, og Tony Harnell ga oss en sjelden musikkopplevelse sammen med Hans Petter Vik Sæther. Solgte bilder gjorde jeg, også.
Svever fremdeles på en sky, men når jeg får landa litt skal jeg legge ut litt mer fra min første separatutstilling.
I morra er det åpning av separatutstillinga på Grønset Skysstasjon, og jeg gleder meg enormt! Ikke sikkert jeg får sove i natt. Tony Harnell er fotograf av dette fantastiske bildet!
Jeg er årets sommerkunstner på Grønset Skysstasjon, og jeg gleder meg helt vilt mye. Det blir en fantastisk vernissage den 28. juni hvor Tony Harnell (fra TNT) og HP skal spille, det blir tale av Jan Even Lian, bobler, matservering og noen overraskelser – uæææææh!!!
Meld deg på vernissage (se arrangement på Facebook), bestill bord, enten i Fjøsrestauranten eller Kjellercafeén og gled deg til en superfin junikveld!
Malerier ferdig fernissert.
Enn å få stille ut på dette vakre stedet?!! (Bilde lånt av Grønset Skysstasjon)
HP har fått jobben med innramming. Det er ca 30-35 stk, så han har nok å gjøre innimellom spillejobber og låtsnekring.
En av mine favorittmusikere (bortsett fra kjæresten, øffkårs!) er Øyvind Holm, og han skriver musikk jeg lett blir inspirert av. Tittelen på bildet har jeg egenhendig og uten blygsel tatt fra en av hans fantastiske låter.
Akryl på papir, størrelse 40cm x 30cm.
Hadde noen små lerret på 25 x 25cm som jeg sulla litt med innimellom noen større greier. Har sikkert holdt på et drøyt halvår; malt, malt over, studert, malt litt igjen, snudd opp ned, og plutselig! Så var de ferdige. De funker hver for seg men er ekstra fine sammen.
Titler er henta fra Beatles-låta ‘I Will’ som gjør meg soft hver gang jeg hører den. Maleriene er beslekta, men ikke tvillinger.
Akryl på lerret, størrelse 100cm x 100cm.
Det er sommer! Vel, trøndersommer, som betyr at det er kjempefint malevær! Det regner og er like kaldt som det var i januar, og når sola en sjelden gang titter fram, blåser det orkan i kastene. Jaja, jeg får jobba en del, ikke så galt at det ikke er godt for noe.
Malt på 9
6 mm mdf, 120 x 120 cm.
Du vet når du hører ny musikk som treffer deg et eller annet sted i kroppen – magen, hjertet, milten – og den ikke slipper taket, men flyter rundt på innsida og utvider sjela di? Øyvind Holm har lagd ei sånn låt, og jeg bare måtte male det jeg hørte og følte. One Of These Days finner du der du bruker å høre musikk på nett. Kan anbefale alt mr. Holm har lagd, forresten.
Bildet er malt på 360 grams pH-nøytralt akrylpapir i størrelse 30 x 24 cm. Rammen G1 er produsert i norden med float glass og UV-beskyttelse, og måler 50 x 35 cm.
Dette er et testinnlegg – nettsida ble hacka, kidnappa og trua med bank, og jeg fikk ikke tilgang, noe som resulterte i eitrandes sinne og syv sorgstadier. Nå feirer vi med nytt design og nytt alt mulig, egentlig. Ikke så galt at det ikke er godt for noe, sier gæmlisene. Jeg får se etterhvert om jeg er enig.
Mye på grunn av smaken selvfølgelig, men først og fremst fordi de er så snille å gro i hagen min.
Når kroppen aldeles ikke vil på fjelltur for å plukke multer eller bære hjem litervis med blåbær, kan jeg for en gang skyld bokstavelig talt være på bærtur. I egen hage. Med krakk. Og det fine er at bringebæra har dukket opp fordi jeg ikke greier særlig mye hagearbeid. Så kom det altså noe godt ut av sykdommen.
Bringebær er ikke noe man røsker til seg og plukker i hui og hast, de må nennsomt lirkes av busken og forsiktig legges i koppen (ja, jeg plukker en kopp av gangen, mer orker hverken hode eller kropp) så dette er me-vennlige bær, som bestilt for en hverdag i slow motion.
Disse stundene i bringebærkrattet gir meg en følelse av normalitet, jeg bidrar, og jeg fyller fryseren.
Sønnen min syntes jeg var en smule skrullete der jeg satt og mumla «så rik jeg er, nå lever jeg», men det sier vel bare litt om hvor stor lengselen er etter å fylle dagen med innhold og mening.
Takk til bringebæra – fjellets gull skal de andre få ta seg av, jeg hyller hagens røde rubiner.